Kategorier
Uncategorized

Ruter – planlegg reisen med ruter

I dette blogginlegget skriver jeg om appen Ruter som er en primær del av livet for mange reisende i Norge. Det er selvsagt en gratis plattform som gjør det enklere for oss alle å vite hvor vi skal reise fra, når, muligheter og man kan også lagre reisebillett digitalt i appen istedet for ha det fysisk. Vi bruker ruter appen når vi skal til et sted f.eks. hjem til skolen. Og appen viser til enkleste og kjappeste reisevei gjennom buss, t-bane eller trikk. Appen viser også til hindringer altså alternative reiser pga trafikk eller forsinkelser. Det er et av de mest nedlastende appene i Norge, og blir beskrevet som ganske pålytelig og effektivt.

Appen blir brukt eller kan bli brukt av absolutt alle som reiser kollektivt i Norge. Alle som skal benytte seg av f.eks. bussen gjennom uka er forbrukerne. Det er vannskelig å holde styr på når bussen skal dra fra stasjonen til enhver tid eller når siste t-bane går. Så Ruter gjør det enklere for alle reisende å beregne ankomst og avgang ved absolutt alle anledninger.

Transformasjonskostnader

Ruter har vært et av de mest nedlastbare suksessene i Norge. Det har vært en stor pluss for intektene av ruter generelt. Da appen gjør det enklere for reisende å handle mer, enn de som regelmessig glemmer å gå innom butikken for å handle billett. Ulike rapporter gitt fra ulike medieoppslag viser at kollektivreisende har ofte billett tilgjengelig nå enn ti år tilbake. Ankomsten av tjenesten gjør hverdagen for mange lettere på flere måter i tid og orden.

Jeg personlig bruker stadig ruter, ved planlegging av reise mellom skole eller jobb. Jeg har alltid billetten min lagret på appen, istedet for å ha et fysisk kort man mister stadig. Og er det slik at at du skal ta med flere på reise kan enkelt kjøpe det på appen uten å måtte bry seg om å kjøpe syk ulike forskjellige billetter. Det blir mye enklere for alle og nokså effektivt.

Kategorier
Uncategorized

VR Teknologi

Image result for vr technology

I denne ukas forelesning var temaet blant annet digital økonomi hvor forleser gikk konkret inn på ulike teknologiske løsninger som blir implementert i hverdagen. Og da gikk Arne Krokan å snakke om VR og AR teknologi, som jeg egentlig litt kjent med fra før pga jobben min hos Elkjop Norge. Men har egentlig ikke greid å sammenflette det mot utdanningen min før nå.

Mange har sikkert vært kjent med begrepet VR med briller i gaming sammenheng antageligvis. VR betyr helt konkret virtuell virkelighet på norsk. Under snl.no/VR står det at »virtuell virkelighet er en illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike informasjonsteknologi, som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted». Altså at VR teknologien skaper en mulighet for oss brukere å se en kunstig bilde av virkeligheten gjennom teknologi formatert i video enklere sagt. Bildet gir oss en illusjon av at vi er i et sted, hvor vi kan bevege oss rundt. Hjelpemidlene for virtuell virkelighet i dag VR-briller som hjelper deg å se det virkelige som er uvirkelig.

VR brukes i flere ting. Først som nevnt over, i gamingverden blant annet. VR-briller salget i år og etterspørselen rundt produktet har vært enormt hos oss i Elkjop i år. Men VR teknologien blir brukt i flere ulike organer, som f.eks. i sykehus for kirurger som kan trene seg opp før den virkelige operasjon de skal utføre. Prosessen av VR teknologi kan minke risikoen for fare og skade på mennesker her. Utdanner du seg som pilot blir du også plassert på sånne flysimulatorer ved læring og gjennomgang. VR teknoligen har blitt mer og mer anerkjent i dag, og spesielt under epidemien. Vi har begynt å tenke litt annerledes nå enn før viruset inntraff verdenen. Jeg leser stadig om hvordan VR teknoligien blir en del av markedsøfringen for flere ulike bransjer. Hos oss i Elkjøp i kjøkkenavdelingen vår skal det lanseres snart mulighet for kundene hvor de kan se kjøkkenet deres i kunstig format før det kjøpes blant annet, som øker inntrykket. IKEA har benyttet seg av teknologien fra mye tidligere. I salgsverdenen har blant annet meglere og entreprenører benyttet seg av VR. Så man ser at teknologien er i sterk vekst og endringene spesielt fra under korona tiden har brunget frem løsningen som genialt.

Kategorier
Uncategorized

Sosiale Konsekvenser Av Kunstig Intelligens

I dette blogginnlegget her skriver jeg om de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens. Hva samfunnet kan ha nytte av kunstig intelligens fremover i tid for oss. Hvilke utfordringer vil det bringe eller goder. Vi leser veldig mye om nye konsepter om ulike måter ting blir produsert eller gjort på, men hvilke kraft vil det utføre verdenen vi lever på.

Jeg har jo gått i gjennom generelt hva kunstig intelligens handler om i tidligere innlegg. Men denne gangen går jeg litt mer i dybden av hva kunstig intelligens kan forårsake. Hvilke rolle vil kunstig intelligens spille for livet vårt i dag og i fremtiden. Det virker meget interessant da alle blir preget av det på hvilken som helst måte. Men vil adapteringen være like lett for alle er det store spørsmålet.

La oss se på noen av markedene i dag innenfor f.eks. motortransport, dagligvarehandel, digitale apper eller hva som helst egentlig. Disse markedene eller eiendelene er jo stadig i endring pga økt variasjon eller flere utbredene teknologiske løsninger. Flere av disse markedene har jo blitt tatt over med kunstig intelligens. Og på nordisk versjon har mange av de eldre tilhengere av disse markedene blitt overtatt i fra disse nye løsningene. Forskere mener at flere yrker kan bli truet av de nye rutinene i løpet av de neste årene som kommer.

Responsen av omtalelsene rundt temeaet kunstig intelligens har vært 40 mot 60 vil jeg si. Fordi kunstig intelligens har begynt å iverksette seg godt i flere marked og bransjer allerede i dag. Vi ser i mange av de dagligvare butikkene i dag mindre kasser med betjening og mer selvbetjente kasser. For enten veiledning eller svar av spørsmål enten på dnb eller andre nettsider er det opptrettet egne chat domener svart av roboter for eksempel. Så noen av spørsmålene som reiser seg her jo selvsagt at »står jobben i fare for mange mennesker i ulike bransjer?». Det er både et ja og nei svar for meg. Det er mye som tas i betrakting her vil jeg påpeke. La oss se for oss konseptet om slevkjørende biler. Vi ser mange av de nye bilene ankommer med ulike assistanser som gjør kjøreturen behagelig. Vi ser her på Oslo ved sjøsiden selvkjørende buss eid av ruter som faktisk tar med reisende fra a til b. Jah, dette kan være grønt for miljøet videre og jeg personlig hadde iallefall ikke helt enda sittet i en buss uten noe sjåfør. For meg har de ikke enda kommet så langt og skapt en roende trygghetsfølelse. Men tankegangen har jo blitt iverksatt og sparer miljøet mindre utslipp, mindre kostnad etc. Og på andre siden tenker jeg at det kan bidra til flere uheller i trafikken eller andre hjelpfaktorer som medisin støtte ved slike uhell. Så planleggingen akkurat har en god vei å gå, men vil absolutt komme.

Vi alle kan se nytten av kunstig intelligens, den utviklingen bidrar til flere løsninger enn nuligheter for mange mennesker i verden. Det utelukker noe form for feil i f.eks. medisin avdelingen eller har gjort handel generelt relativt enklere. Men revolusjonen har også noen skremmende deler for oss, alt arbeid blir gjort av mer maskiner og mindre av oss selv. Ser vi for oss Elon Musk tanke mot veksten av kunstig intelligens (https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2017/07/elon-musk-advarer-mot-kraften-i-kunstig-intelligens) kan være informativ. Han påpeker flere detaljer om kunstig intelligens kan være bærekrafitg for verdenen men bør begrenses på hvordan vi nytter av det.

Neste tiårene kommer selvagt til å være meget spennende for hvordan all ny teknologi eller forskning bidrar med endring. Endringene kommer fra alle retninger og jeg mener det bør adapteres til, men i litt mot hva. Hvor bør vi bruke kunstig intelligens mest og noen steder mindre. Uansett blir det spennende å se hva vi lærer om det videre.

Kategorier
Uncategorized

Kunstig intelligens

Sist forelesning snakket lektor under tema om kunstig intelligens om hvordan det det har sin rolle i dag og om hvordan tanken bidrar med forandringer for verdenen fremover i tid. Det ble nevnt om mange ulike teknologier og konsepter som er allerede muligens på vei eller har ankommet.

Kunstig intelligens etter kilder handler veldig mye om innovasjon av data og teknologi basert på egne erfaringer skal kunne løse barrierer av ulike situasjoner. Disse løsningene vil f.eks. ligne på mennesker (roboter). Se på selskapet Tesla, som er en av verdenes ledende bedrifter innad transport. Og ser man på alle videoene lagret av Tesla under youtube, er det veldig sjeldent man ser en menneskelig livsform utføre noe form manuell arbeid. Da all produksjon foregår robotisert, som faktisk er veldig fascinerende. Hele systemet bidrar med effektivitet og raskhet som ingen har annerkjent noen gang.

Nyskapelser og innovasjon har også blitt kjent for noen parter som undergang av flere arbeidplasser. Uti fra eksempelet ovenfor ser vi ingen mekanikere eller analytikere noen steder. Vil det sa si at jobbene eller yrkene for mange er i fare. Det er jo med det at i den hverdagen vi er i dag kommer det mange endringer som korona viruset eller nye innovasjoner. Menes det da at man bør adaptere seg eller finne seg en annen jobb? Hvem har da ansvaret for alt det her?

Emnene og spørsmålene som reiser seg her gjør meg veldig motivert ovenfor faget her. Det blir spennende og sette seg i underveis ta det er mye å ta seg i.

Kategorier
Uncategorized

Delingsøkonomi og digitale plattformer

Noe av det som virket meget interessant i år er noe av pensumet mitt i valgfaget digital markedsføring, Var noe vi lærte tidligere i dag om delingsøkonomi og digitale plattformer som skapte stor interesse hos meg personlig. Vi lever i en tid hvor teknkologi har blitt et nødvendig verktøy for oss alle i samfunnet. Og videre så har jeg aldri tenkt over når jeg har benyttet meg av de mulighetene jeg har tatt, som bruk av Uber eller Foodora som faller under kategorien delingsøkonomi.

Digitale plattformer er jo på måte en teknologisk breakthrough som samler inn data omgjort til det man kan refere kunstig intelleigens til. Teknologien bidrar for oss å handle og bearbeide raskere enn noen gang mellom ulike parter. Ta f.eks. alle disse sosiale platformene som teams, skype og zoom utifra koronautfallet. Det blåste jo helt til værs pga digitale forelesninger og hjemmekontor. Og istedet for at alle studenter eller arbeidstakere i mellom seg handlet på egen måte, skapte disse platformene mer kontroll og stabilitet for samhandlende.

Delingsøkonomi betegnes som en forretningsmodell der enkeltakere og organisasjoner tilbyr, kjøper tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre via en en form for digital platform. (snl.no). Konkrete eksempler kan være lyft, wolt eller momondo.

Delingsøkonomi altså forretningsmodellen er ganske nytt men ganske bærekraftig innenfor økonomien i dag. Folk har begynt å sysselsitte sine produkter eller tjenester, altså det man eier gjennom en form for deling. Det har bidratt til en positiv apell hos oss forbrukere i dag og markedet man handler innad. Det ekspanderer dine muligheter i dag enn noen gang tidligere. F.eks. bestilling av mat etter ønske har blitt mye lettere pga wolt som skaper mer tilgjengelighet nå. Samme ser man med hotellsbransjen og alle andre transporttjenester der ute. På en annen side, kan det også ha brakt noe negativt å, med tanke på transportmuligheter i dag. Før så var det kanskje drosjer man kunne benytte seg av, enn i dag hvor man har f.eks. uber, lyft osv.. Leste tidlig i dag at mange drosjeeiere har gitt fra seg løyvene sine pga mindre jobb, som resultat har bidratt til arbeidsledighet. Så jah, i flere marked kan delingsøkonomi være aktuelt og muligens i andre nedfall.

Jeg og alle andre ser at endringer som digitale plattformer og forretningsmodeller har blitt implementert , og virker å være lønnsomme for alle bedrifter både nystartede og allerede etablerte. Jah, det kan skape uro for de mer tradisjonelle virksomhetene , men er det noe korona viruset har lært oss er jo selvsagt å alltid adaptere oss til nye omgivelser uten formidling. Blir spennede nærmere mot eksamen i dette faget har, da det er ganske mye å sette seg i første omgang.

Kategorier
Uncategorized

Student under COVID-19

Etter å ha blitt ferdig med eksamener fra ifjor, skulle man nullstille og gjøre seg klar for neste semester. Det ingen viste var at semesteret skulle by på flere drastiske endringer sammenheng med skole, eksamen og sosialelivet. Korona pandemien brakte med seg store konsekvenser for samfunnet deriblant oss studenter. All forelesning ble digitalt og alle fysiske oppmøter ble avlyst. Til tross for skoleledelsen og alle lektorer som bidro sterkt for å opptrettholde god orden og assistanse for elevene, skapte viruset for meg personlig psykisk og fysisk stress.

Jeg antok ikke med det første at alle digitale forelesninger og oppgaveinnleveringer skulle bli så krevende. Men over 2 uker etter merket man at den samme gnisten eller gleden over forelesning som før ikke var det samme som hjemme. Altså stå opp fra senga og skru på pc’en, å følge med på skjermen. Det resulterte til mindre aktivitet fra min side henhold til notatskriving og minde direkte dialog man hadde tidligere med medstudenter og lektorer.

Ønske om å dra til skolen eller biblioteket har vært savnet aller mest hos meg, da det bidro med flere positive ting av hverdags livet for studenter. Man savner det, hvor man møter sine kohorter eller andre medstudenter for og lese eller lære sammen, ennå sitte alene hjemme og kommunisere via skjermen. Hadde ikke i første omgang trodd for meg at det sosiale-aktiviteten som student skulle være så verdifull enn når det ble borte. Jah, for mange studenter er det mest det akademiske som teller, men etter erfaring fra pandemien har det blitt bevvist for meg opptreden min rundt skolen var mye mer aktivt og lysende når man samarbeidet med kollegaer.

Korona viruset har bare i skapt bekymringer i skolen, men også hjemme. Ved første nedstengningen brakte det mange nedfall for studenter. Som f.eks. permitteringer. Flere studenter ble permittert og gjorde hverdagen enda vanskeligere da man måtte tenke på leie og andre kostnader. Og når regjeringen først viste frem støttefinaniseirngene for blant studenter, ble man først litt lettet. Selvom støtten var ikke akkurat mer støtte enn mer lån for oss studenter.

Desverre for mange studenter og persnolig selv mine kamerater som faktisk måtte flytte tilbake hjem igjen da de ikke klarte å holde opp med alle kostnadene på egenhånd.

Jeg mener skolen gjorde sitt beste utifra de valgmulighetene som var til rådighet. Hverdagen ble helt nytt og mange ble bekymret. Men alle ansatte ved skolen var raske med å respondere ut til studentene slik at vi var godt orientert og informert mot hva som skulle skje videre og hvordan.

I start fasen var det litt hardt å anvende seg alle reglene og gjørelsene mentalt vanskelig. Men med tid har man begynt å adaptere seg selvom man savner den normale studenthverdagen fra tidligere. Vi er heldige imotsetning til alle andre steder i verden i kampen mot korona viruset.